Elena`s Naturfag

lørdag 30. januar 2010

Påvise monosakkarid med Fehlings væske

Hensikt:

Vi skulle lære hvordan vi påviser monosakkarider med Fehlings væske.

Utstyr:

Reagensglass

Ulike Karbohydrater

Vann

Fremgangsmåte:

Først tok vi fire forskjellige karbohydrater i fire forskjellige reagensrør.

Deretter tok vi litt lunket vann i reagensrørene.

For å så påvise om det var monosakkarider eller ikke måtte vi ta litt Fehlings væske i dem.

Så la vi reagensrørene i varmt vann og ventet for å se om noe skjedde.

Resultat:

Vi fant ut at to av dem var monosakkarider. To av karbohydratene var blå, og to av dem var rød/oransje. De som var rød/oransje er monosakkarider.

Konklusjon:

Hvis du tilsetter Fehlings væske i et karbohydrat og den skifter farge er det et monosakkarid.
Hvis fargen forblir blå er det ikke et monosakkarid

Karbohydrater

a) Hvor kommer karbohydrater i maten vår opprinnelig fra?

Karbohydratene kommer fra plantene. I plantene blir karbohydrater produsert via det vi kaller fotosyntesten. Plantecellene lager dette av vann og karbondioksid ved hjelp av energi i sollyset.

b) Hvilke oppgaver har karbohydratene i kroppen?

Karbohydratergir energi til alle celler i kroppen i form av glukose. Hjernecellene våre kan bare bruke glukose som sin energikilde. Karbohydrater er også med på å bygge opp viktige stoffer som DNA.

2.a) Hvilke tre grunnstoffer er karbohydrater bygd opp av?

Karbohydrater er bygd opp av de tre grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen. Karbo kommer fra ordet karbon, og hydrat kommer fra ordet vann.

b) Karbohydrater deles inn i tre grupper. Hvilke?

Karbohydrater deles inn i monosakkarider, disakkarider og polysakkarider.

c) Hva kjennetegner de gruppene?

Monosakkarider: Dette er de enkle karbohydratene. Eksempler på monosakkarider er glukose, fruktose og galaktose. Glukose har den kjemiske formelen C6H12O6. Glukose kalles også druesukker. Glukose finner du i frukter, druer og honning
Disakkarider: Her er to monosakkarider satt sammen. Disakkarider kaller vi også sukrose. Sukrose er bygd opp av et glukosemolekyl og et frukosemolekyl. Sukrose har formelen C12H22O11. Stoffet finne i mange planter, men først og fremst i sukkerrør, og derfor kalles det også rørsukker.

Polysakkarider: Detter er mange monosakkarider som er satt sammen. Stivelse glykogen og cellulose er eksempler på polysakkarider.

Hvilken grunnstoff finner vi i sukker?

Hensikt:

Ved dette forsøket skulle vi finne ut hvilke grunnstoffer vi finner i sukker

Fremgangsmåte:

Først skulle vi ta litt sukker i et reagensrør

Deretter skulle vi holde røret med en klype over propangass

Vi skulle nå brenne sukkeret for å se hva som skjedde.

Resultat:

På grunn av vanndampen som kom fikk vi vite at det var oksygen og hydrogen i sukkeret. Det som da lå igjen var karbon.

Konklusjon:

Vi fant da ut at sukker inneholder karbon, oksygen og hydrogen. Den kjemiske formelen for sukker er C6H12O6.

Mattilsynet

1. Hva er et næringsmiddel, og hva er et næringsstoff?

Et næringsmiddel er en matvare eller en drikkevare.
Et næringsstoff er et stoff som kroppen tar opp og gjør seg nytte av.

2. Hva er et nytelsesmiddel?

Nytelsesmidler er stoffer som gir god smak og lukt.
Det kan også virke oppkvikkende og stimulerende.

2.1. Hvilke næringsstoffer finnes i maten vår? Hvilke av disse næringsstoffene gir oss energi, og hvilke gir oss ikke energi?

Energi: Næringsstoffene som gir energi er karbohydrater, proteiner og fett.
Ikke energi: De næringsstoffene som ikke gir energi er vann, vitaminer og mineraler.

2.2a. Hvilke oppgaver har maten i livet vårt?

Alle trenger mat for å dekke kroppens behov for byggematerialer og energi.
Den har også en viktig sosial funksjon. Maten er en viktig kulturbærer, den opprettholder tradisjoner, den hører med i festlig lag og det blir en fin steming av god mat.

b. Hva er sunt kosthold?

Et sunt kosthold er et kosthold der kroppen vår får tilført de forskjellige næringsstoffene i riktig mengde.

2.3. Gi eksempler på næringsmidler som ikke inneholder stoffer som regnes som næringsstoffer.

De næringsmidlene som ikke regnes som næringsstoffer er kaffe, alkohol, krydder og fargestoffer.

mandag 4. januar 2010

Gjærforsøket

Hensikt:

Ved dette forsøket skulle vi finne ut hvilke forhold gjæren trivdes best i.

Hypotese:

Jeg tror gjæren liker ser i lunket vann.

Resultat:

Vi fant ut at gjæren likte seg i lunket vann, da fikk vi en reaksjon.
I kaldt vann fikk vi ingen reaksjon for der liker ikke gjæren seg.

Konklusjon:

Gjæren trives best i lunket vann.

Temperatur i kopp

I dette forsøket var klassen delt i grupper.

Hensikt

Hensikten var at vi skulle se hvilken kopp som holdt på varmen best.
Vår gruppe skulle så på forskjellen mellom en stopp kopp og en pappkopp.

Hypotese:

Vi tror at pappkoppen kommer til å holde lengst på varmen.

Resultat:

Tid (min)	Papp kopp	Stor kopp
1	40,2	38,7
2	39,5	38,2
3	39,6	37,6
4	39	37,1
5	38,6	36,6
6	37,7	36,2
7	37,5	35,6
8	37	35,2
9	36,6	34,8
10	36,2	34,4

Vi fant ut at pappkoppen holdt lengst på varmen. Etter 10 minutter sank temperaturen i pappkoppen med 4 grader, og temperaturen i den store koppen sank med 4,3 grader etter 10 min

Konklusjon:

I den store koppen slipper varmen ut fortere siden vanner er delt ut over et større og åpent område.
Pappkoppen er mindre og holder derfor på varmen

onsdag 18. november 2009

Global oppvarming

Global oppvarming er betegnelsen på økningen av den globale gjennomsnitts temperaturen som er registrert i løpet av 1900-tallet.

Global oppvarming er noe vi hører mye om både i hjemmet, på skolen og på nyhetene. Global oppvarming er varmere klimaendringer som påvirker alle på jorda. Det er global oppvarming som er mest aktuelt for miljøet og som vi mennesker må tenke mest på nå. Den fører med seg store konsekvenser for miljøet, for eksempel stigende havnivå på grunn av isen som smelter, hete bølger og ekstrem vær som orkaner og tornadoer.

Her er et bilde som forklare Solaktivitet og temperatur, og bruk av fossile brensler fra 1880 til 2000

Konsekvenser
Om den globale oppvarmingen fortsetter, slik FNs klimapanel prognostiserer, vil dette påvirke klimaet på mange ulike måter. Selv om jordens gjennomsnittstemperatur øker, vil det regionalt og lokalt være store forskjeller. Oppvarmingen forventes f.eks. å være størst i arktiske områder. Andre steder kan klimaendringene som følger med den globale oppvarmingen føre til reduserte temperaturer.

Her er noen av bildene med konsekvenser:

Global oppvarming fører til eller vil føre til at havnivået stiger, ekstremt klima, smeltende isbreer, utryddelse av mange arter og klimaendringer på menneskers helse.