Suksesjon

Suksesjon er betegnelsen på endringen av artsammensetningen som skjer over tid i et område (noen bruker betegnelsen økologisk suksesjon). Suksesjon skjer etter hvert som forholdene endres. Det kan være bråe, store endringer som skogbrann, ras og vulkanutbrudd eller langsomme endringer i lysforhold, næringsforhold og vanntilgang. Det er med andre ord 2 typer endringer som er årsaken til suksesjon, ytre faktorer (allogen suksesjon) og at artene selv endrer forholdene (autogen suksesjon). Artene er tilpasset spesielle forhold slik at de kan dominere på et stadium i suksesjonen og være helt utkonkurrert i en annet fase.
En suksesjon kan oppstå fra to utgangspunkter. Det ene er når det begynner å vokse planter i områder der det før aldri har vært slike planter. Det andre er at det tidligere har har vært planter i et område, for eksempel en skog som har blitt rammet av brann. Før brannen var det allerede dannet jord i området. Dersom planter som tidligere har vært i et område er blitt borte kan en ny suksesjon begynne.

Primær- og sekundærsuksesjon
Primær suksesjon er når et nytt land blir blottlagt og etter hvert invadert av planter og dyr. For eksempel når en isbre trekker seg tilbake eller det dannes en ny øy ved vulkanutbrudd.

Sekundærsuksesjon

Sekundær suksesjon er når vegetasjonen etablerer seg på nytt etter for eksempel skogbrann.

Her er et bilde med sekundærsuksesjøn etter skogbrann.

Forskjellige faser

Suksesjonen deles inn i pionerfasen, konsolideringsfasen og klimaksfasen. I pionerfasen begynner nye planter å vokse frem. Pionerplanter har en stor evne til å spre seg. Etter hvert vil flere planter etablere seg i området, og pionerplanter blir borte. Det kalles konsolideringsfasen. Til slutt kommer mye av barskogen tilbake. Da begynner suksesjonen å gå mot en stabilisering. Det kalles klimaksfasen. Fra hogstflate til skogen har fått stabilisert seg ta ca. 80 år.