onsdag 18. november 2009

Global oppvarming


Global oppvarming er betegnelsen på økningen av den globale gjennomsnitts temperaturen som er registrert i løpet av 1900-tallet.

Global oppvarming er noe vi hører mye om både i hjemmet, på skolen og på nyhetene. Global oppvarming er varmere klimaendringer som påvirker alle på jorda. Det er global oppvarming som er mest aktuelt for miljøet og som vi mennesker må tenke mest på nå. Den fører med seg store konsekvenser for miljøet, for eksempel stigende havnivå på grunn av isen som smelter, hete bølger og ekstrem vær som orkaner og tornadoer.


















Her er et bilde som forklare Solaktivitet og temperatur, og bruk av fossile brensler fra 1880 til 2000

Konsekvenser
Om den globale oppvarmingen fortsetter, slik FNs klimapanel prognostiserer, vil dette påvirke klimaet på mange ulike måter. Selv om jordens gjennomsnittstemperatur øker, vil det regionalt og lokalt være store forskjeller. Oppvarmingen forventes f.eks. å være størst i arktiske områder. Andre steder kan klimaendringene som følger med den globale oppvarmingen føre til reduserte temperaturer.

Her er noen av bildene med konsekvenser:



Global oppvarming fører til eller vil føre til at havnivået stiger, ekstremt klima, smeltende isbreer, utryddelse av mange arter og klimaendringer på menneskers helse.




Når orkaner eller andre naturkatastrofer forekommer, trekkes gjerne den globale oppvarmingen inn i bildet.









Global opvarming vil føre til omfattende tørke, blant annet i Middelhavslandene, slik som her i Italia.







Det skjer når smelter isbreer.






Jeg anbefaler deg å se den YouTube video som hjelpe deg å forstår og få mer informasjon om Global oppvarming:

tirsdag 17. november 2009

Tøffeldyr

Her du kan se et bilde av tøffeldyr ved hjelp av mikroskop

Elevforsøk tøffeldyr:

Hensikt:
-Lære å bruke mikroskop.
-Bli kjent med tøffeldyr

Utstyr:Vannprøve fra Ginavannet, pipette(dråpeteller), objektglass med dekkglass, mikroskop

Framgangsmåte:
Jeg tok en vannprøve med en pipette og dryppet den på et objektglass. Deretter tok jeg et dekkglass forsiktig over.
Deretter undersøkte jeg vannprøven med et miroskop. Jeg observerte tøffeldyr i vannprøven.

Resultat: Jeg observerte mange tøffeldyr. Det sirkulerte hele tiden, gikk bare i ring.

Teori:
Hva er næringskjede og hva er næringsnett?

1. Næringskjede er rekker av organismer der hvert ledd nærer seg av leddet foran og samtidig utgjør næring for leddet etter.

2. Næringsnett er et begrep innen biologi. I et økosystem består et næringsvev av et nettverk av næringskjeder. Det viser også om hvilkedyr og andre organismer som er avhengige av hverandre.

Hva er en produsent, en forbruker og en nedbryter ?

1. Produsentene er de som produserer i naturen. Dette er som oftest planter.

2. Forbrukere er de som spiser det produsentene lager. De som forbruker det på en måte.

3. En nedbryter er en levende organisme som omformer organiske stoffer til uorganiske stoffer. Bakterier, sopp og mange insektslarver er eksempler på nedbrytere.

For å se hvordan ser ut en tøffeldyr i mikroskop bare trykk her: http://www.youtube.com/watch?v=l9ymaSzcsdY

Homo sapiens



Populasjonsveksten til mennesker vokser stadig. Fordi de blir bare mer og mer unger i verden . Flere kommer til, Og mindre dør. Derfor går graden stadig opp.

mandag 21. september 2009

Suksesjon

Suksesjon er betegnelsen på endringen av artsammensetningen som skjer over tid i et område (noen bruker betegnelsen økologisk suksesjon). Suksesjon skjer etter hvert som forholdene endres. Det kan være bråe, store endringer som skogbrann, ras og vulkanutbrudd eller langsomme endringer i lysforhold, næringsforhold og vanntilgang. Det er med andre ord 2 typer endringer som er årsaken til suksesjon, ytre faktorer (allogen suksesjon) og at artene selv endrer forholdene (autogen suksesjon). Artene er tilpasset spesielle forhold slik at de kan dominere på et stadium i suksesjonen og være helt utkonkurrert i en annet fase.
En suksesjon kan oppstå fra to utgangspunkter. Det ene er når det begynner å vokse planter i områder der det før aldri har vært slike planter. Det andre er at det tidligere har har vært planter i et område, for eksempel en skog som har blitt rammet av brann. Før brannen var det allerede dannet jord i området. Dersom planter som tidligere har vært i et område er blitt borte kan en ny suksesjon begynne.

Primær- og sekundærsuksesjon
Primær suksesjon er når et nytt land blir blottlagt og etter hvert invadert av planter og dyr. For eksempel når en isbre trekker seg tilbake eller det dannes en ny øy ved vulkanutbrudd.


Sekundærsuksesjon


Sekundær suksesjon er når vegetasjonen etablerer seg på nytt etter for eksempel skogbrann.







Her er et bilde med sekundærsuksesjøn etter skogbrann.




Forskjellige faser
Suksesjonen deles inn i pionerfasen, konsolideringsfasen og klimaksfasen. I pionerfasen begynner nye planter å vokse frem. Pionerplanter har en stor evne til å spre seg. Etter hvert vil flere planter etablere seg i området, og pionerplanter blir borte. Det kalles konsolideringsfasen. Til slutt kommer mye av barskogen tilbake. Da begynner suksesjonen å gå mot en stabilisering. Det kalles klimaksfasen. Fra hogstflate til skogen har fått stabilisert seg ta ca. 80 år.

Ginavannet

Dette er et bilde av en vannløper.

Hensikt: Lære om biotiske og abiotiske faktorer ved Ginavannet.
Hypotese: Jeg tror det vokser mange planter og lever mange dyr ved Ginavannet.
Jeg tror de abiotiske faktorene er viktig for de biotiske faktorene.
Utstyr: Håv, tempraturmåler, PH-måler, oversikt over dyr og planter, vadere.
Fremgangsmåte: Vi delte oss i grupper og gikk samlet i en flokk til Ginavannet.Der samlet vi inn planter og dyr som er vanlig ved Ginavannet. Vi målte også de abiotiske faktorer.

Resultat:
BIOTISKE FAKTORER.
Dyr: vannløper, ryggsvømmer , vannkalv, døgnfluelarver, stokkand
Planter: bjørk , blåknapp, blåtopp, knappsiv, svartov, engsolei, rogn, myrhatt
ABIOTISKE FAKTORER
Vann tempratur: 16 grader
Luft tempratur: 20 grader
Vindstyrken: 0 meter i sekundet lysstyrke skyfri himmel
PH i vannet: 6-7

Konklusjon: Jeg har lært om forskjellen på abiotiske og biotiske faktorer ved Ginavannet. Hvor vi målte PH-verdien i vannet og luft tempraturen. Vi har også undersøkt økosystemet ved Ginavannet.
Teorispørsmål:

1. Hva er et økosystem?
2. Hva er biotiske faktorer? Gi eksempler.
3. Hva er abiotiske faktorer? Gi eksempler.

Svar
1. Et økosystem er et samfunn (biologi)av organismer(økosamfunn) sammen med de abiotiske(livløse)faktorene i miljøet som omgir dem.
Et økosystem omfatter alle artene som lever innenfor et avgrenset område, i tillegg til milijøet de lever i.
2. Biotiske faktorer er ting som lever, f.eks dyr,planter.
3. Abiotiske faktorer er ting som ikke er levende som: stein,fjell

mandag 7. september 2009

Lemen

Lemen er en art som har sykliske svinginger. Med jevne mellomrom blir bestanden av lemen så stor at de løser overbefolkningsproblematikken på ganske drastisk måte: Ved å marsjere over et høyt stup eller ut på dypt vann.

mandag 31. august 2009

Abiotiske og Biotiske

De abiotiske faktorene - det som ikke lever
Abiotisk: fjell, vannet, temperaturen, snø, etc.
De biotiske faktorene - alt som er levende
Biotisk : gras, fisk, insekt

Hei :)

Jeg heter Elena Mannes og jeg kommer fra Romania. Jeg er 21 år og jeg er gift med den fineste og snilleste mann i verden:). Jeg har en fint liv og jeg setter veldig mye pris det livet jeg har. Jeg går på Haugaland vidergående skole på Service og Samferdsel. Jeg har gode, snille, kjekke kolleger og lærere. Jeg trives veldig mye å gå på Service og Samferdsel.
Takk for at du besøker bloggen min!
Ha en fint dag:)