Påvise monosakkarid med Fehlings væske

Hensikt:

• Vi skulle lære hvordan vi påviser monosakkarider med Fehlings væske.

Utstyr:

• Reagensglass


• Ulike Karbohydrater


• Vann

Fremgangsmåte:

• Først tok vi fire forskjellige karbohydrater i fire forskjellige reagensrør.


• Deretter tok vi litt lunket vann i reagensrørene.


• For å så påvise om det var monosakkarider eller ikke måtte vi ta litt Fehlings væske i dem.


• Så la vi reagensrørene i varmt vann og ventet for å se om noe skjedde.

Resultat:

• Vi fant ut at to av dem var monosakkarider. To av karbohydratene var blå, og to av dem var rød/oransje. De som var rød/oransje er monosakkarider.

Konklusjon:

• Hvis du tilsetter Fehlings væske i et karbohydrat og den skifter farge er det et monosakkarid.
• Hvis fargen forblir blå er det ikke et monosakkarid

Karbohydrater

a) Hvor kommer karbohydrater i maten vår opprinnelig fra?

• Karbohydratene kommer fra plantene. I plantene blir karbohydrater produsert via det vi kaller fotosyntesten. Plantecellene lager dette av vann og karbondioksid ved hjelp av energi i sollyset.

b) Hvilke oppgaver har karbohydratene i kroppen?

• Karbohydratergir energi til alle celler i kroppen i form av glukose. Hjernecellene våre kan bare bruke glukose som sin energikilde. Karbohydrater er også med på å bygge opp viktige stoffer som DNA.

2.a) Hvilke tre grunnstoffer er karbohydrater bygd opp av?

• Karbohydrater er bygd opp av de tre grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen. Karbo kommer fra ordet karbon, og hydrat kommer fra ordet vann.

b) Karbohydrater deles inn i tre grupper. Hvilke?

• Karbohydrater deles inn i monosakkarider, disakkarider og polysakkarider.

c) Hva kjennetegner de gruppene?

• Monosakkarider: Dette er de enkle karbohydratene. Eksempler på monosakkarider er glukose, fruktose og galaktose. Glukose har den kjemiske formelen C6H12O6. Glukose kalles også druesukker. Glukose finner du i frukter, druer og honning
• Disakkarider: Her er to monosakkarider satt sammen. Disakkarider kaller vi også sukrose. Sukrose er bygd opp av et glukosemolekyl og et frukosemolekyl. Sukrose har formelen C12H22O11. Stoffet finne i mange planter, men først og fremst i sukkerrør, og derfor kalles det også rørsukker.

• Polysakkarider: Detter er mange monosakkarider som er satt sammen. Stivelse glykogen og cellulose er eksempler på polysakkarider.

Hvilken grunnstoff finner vi i sukker?

Hensikt:

• Ved dette forsøket skulle vi finne ut hvilke grunnstoffer vi finner i sukker

Fremgangsmåte:

• Først skulle vi ta litt sukker i et reagensrør


• Deretter skulle vi holde røret med en klype over propangass


• Vi skulle nå brenne sukkeret for å se hva som skjedde.

Resultat:

• På grunn av vanndampen som kom fikk vi vite at det var oksygen og hydrogen i sukkeret. Det som da lå igjen var karbon.

Konklusjon:

• Vi fant da ut at sukker inneholder karbon, oksygen og hydrogen. Den kjemiske formelen for sukker er C6H12O6.

Mattilsynet

1. Hva er et næringsmiddel, og hva er et næringsstoff?

• Et næringsmiddel er en matvare eller en drikkevare.
• Et næringsstoff er et stoff som kroppen tar opp og gjør seg nytte av.

2. Hva er et nytelsesmiddel?

• Nytelsesmidler er stoffer som gir god smak og lukt.
• Det kan også virke oppkvikkende og stimulerende.

2.1. Hvilke næringsstoffer finnes i maten vår? Hvilke av disse næringsstoffene gir oss energi, og hvilke gir oss ikke energi?

• Energi: Næringsstoffene som gir energi er karbohydrater, proteiner og fett.
• Ikke energi: De næringsstoffene som ikke gir energi er vann, vitaminer og mineraler.

2.2a. Hvilke oppgaver har maten i livet vårt?

• Alle trenger mat for å dekke kroppens behov for byggematerialer og energi.
• Den har også en viktig sosial funksjon. Maten er en viktig kulturbærer, den opprettholder tradisjoner, den hører med i festlig lag og det blir en fin steming av god mat.

b. Hva er sunt kosthold?

• Et sunt kosthold er et kosthold der kroppen vår får tilført de forskjellige næringsstoffene i riktig mengde.

2.3. Gi eksempler på næringsmidler som ikke inneholder stoffer som regnes som næringsstoffer.

• De næringsmidlene som ikke regnes som næringsstoffer er kaffe, alkohol, krydder og fargestoffer.

Gjærforsøket

Hensikt:

• Ved dette forsøket skulle vi finne ut hvilke forhold gjæren trivdes best i.

Hypotese:

• Jeg tror gjæren liker ser i lunket vann.

Resultat:

• Vi fant ut at gjæren likte seg i lunket vann, da fikk vi en reaksjon.
• I kaldt vann fikk vi ingen reaksjon for der liker ikke gjæren seg.

Konklusjon:

• Gjæren trives best i lunket vann.

Temperatur i kopp

I dette forsøket var klassen delt i grupper.

Hensikt

• Hensikten var at vi skulle se hvilken kopp som holdt på varmen best.
• Vår gruppe skulle så på forskjellen mellom en stopp kopp og en pappkopp.

Hypotese:

• Vi tror at pappkoppen kommer til å holde lengst på varmen.

Resultat:

Tid (min)	Papp kopp	Stor kopp
1	40,2	38,7
2	39,5	38,2
3	39,6	37,6
4	39	37,1
5	38,6	36,6
6	37,7	36,2
7	37,5	35,6
8	37	35,2
9	36,6	34,8
10	36,2	34,4

• Vi fant ut at pappkoppen holdt lengst på varmen. Etter 10 minutter sank temperaturen i pappkoppen med 4 grader, og temperaturen i den store koppen sank med 4,3 grader etter 10 min

Konklusjon:

• I den store koppen slipper varmen ut fortere siden vanner er delt ut over et større og åpent område.
• Pappkoppen er mindre og holder derfor på varmen